Når vinden blåser og sola legger seg ned
I kald vinterstid
En ensom ulv, fortapt I skogens mørke
På vandring til sitt siste hvilested
Fra månens ansikt skinner kvelende lys, et lys så svakt og blekt
Minner om gamle tider som nesten er glemt forsynker dypt I dødens evighet
I kald vinterstid
En ensom ulv, fortapt I skogens mørke
På vandring til sitt siste hvilested
Fra månens ansikt skinner kvelende lys, et lys så svakt og blekt
Minner om gamle tider som nesten er glemt forsynker dypt I dødens evighet
I frossen jord, et sted I evig stillhet
Forlat av gudenes velsignelse
Der natten sprer seg og frelsens nåde venter
Visjoner reiser seg fra sjelens dype sår
Besatt av tidens forbannelse
Omfavnet av dødens klor, renset I blod
Den ynkelige kroppen dør I stille og ro
I dødens kalde favn frigjøres åndens makt
Da sjelen trekker seg fram gjennom skjebnens veldige port
Den siste vandringen, fullført I fandens landskap
I tidløs ensomhet
Omgitt av nattens grimme, svarte skygger
Fortapt I dødens kalde favn
Når evig søvn slukker livets krefter skal sjelen dra sin vei
Et siste åndedrag blander seg med skodden og blodets varme svinner hen
Encontrou algum erro na letra? Por favor envie uma correção clicando aqui!