En as i dype skogen

En grind stod apen, en rytter viste seg.
En kald take hadde lagt seg over marken.
Ni svarte hester, og ni armerte menn.
Et íye stirret olmt ned fra et flagg.

Stillhet senket seg, da fílget stopped opp,
De stoppet i en sirkel rundt en stein.
Stille red de mot den, og forsvant da de kom fram,
For steiner var en tanke fylt av kraft.

Stjerner pa en himmel, som aldri faller ned.
Lysglimt i en natt som varer evig.
Tusen kalde vintre, med kun kule og forakt.
Det finnes ingen sommer uten vinter.

I en gammel skog, hvorhen troll og tusser vandret,
Var en stein som rírte seg og ble til liv.
Ni armerte menn, pa ni gra stolte hester,
Bar en fane hvorpa íyet viste seg.

Ihver en natt er et nytt mírke.
Ihver en vinter fryser jeg,
Men dog aldri skal jeg grate,
For stolt red jeg jo dengang,
Ut av den dype skogen