Åsgårds fall, pt. i

Den gang da de var
Fremdeles betraktes og er
Samt blir i neste tider
Portene til evigheten

En ser med lukkede øyne
Og verden er blind
En hører at alt er stille
Og verden er stum

Men langt inn i folkesjelen
Ved hjerteroten
Begravd dypt der inne
Med åndelig appetit

Åsgards prakt lå øde
Og fallet varte lenge
Som frosset i tid
Smeltet av menneskets sinn

Men norrøne krefter dveler
Og vil riste hver et fjell
Rive i stykker ved roten
Alt som spytter i vantro
Og mennesket gikk tilbake
Og mennesket fant seg selv