De skulle begrave en konge stor

De skulle begrave en konge stor
som sovnet så stille i sengen.
Til gravøl kom fyrster fra syd og nord,
men nede i dalen lå gamlemor
på magen, med hodet i engen.
Hun likte sin konge, hun elsket sitt land,
men hjertet sa stopp da hun gikk etter vann, ,
og det var det ingen som så.

De skulle begrave en konge stor,
som gikk bort, til tross for all pleie.
i kirka satt prinser og sang i kor,
men kona i gresset lå uten ord.
Hvem hadde vel mykere leie?
Fra fjorden kom vinden, så nordlig og kald,
meh rundt hennes stakk vokste liljekonvall,
og det var det ingen som så.

De skulle begrave en konge stor,
og folket sto tett etter veien.
Og kista ble vist fram og kista for,
men nedi en dal sto ei ku i tjor
og rautet og savnet budeien.
Hun hørte det ikke, hun lå så fornøyd
med handa i bøtta og hodet sitt bøyd,
men det var det ingen som så.

De skulle begrave en konge stor,
og kamera surret på presten
som sa et foreviget siste ord,
men gamlemor lå i den samme jord
og savnet vel slett ikke festen.
De fant henne aldri, for vinteren kom
og hun gikk i fjorden da snø ble til flom,
men det var det ingen som så.