Melankoli (det var du som ville ut og gå)

Du som syns vinden blåser hardt i kveld,
Du som søkte lykken uten hell
Forstår du nå ditt stjernetegn?
Ei tid for å bli, ei tid for å venda heim

Kanskje du trur du aldri kan snu
Eller følge dine egne spor
Tilbake til den du engang tok farvel med
For lenge si

Det finns
Ei tid for å bli, ei tid for å venda heim

Sjøl om du skulle komma fram
Vil du for alltid vær han
Som lukte døra med et smell,
Og søkte lykken uten hell
Han som fløy med vinden,
Og blei blåst i hel

Det kan ikkje lenger gå
Men eg har røpt dine skritt
Tunge, vonde og bæra på,
Det var du som ville ut og gå

Tenk om du aldri kommer fram (tenk om du aldri kommer)
Tenk om du aldri kommer fram (tenk om du aldri kommer fram)
Tenk om du aldri får et navn (tenk om du aldri får et navn)
En femmer for alle du møter på din vei
Det var du som ville ut og gå

Sjøl om du skulle komma fram ...

Og siden den dagen du forsvant,
Øve kinnet tårer rant,
Og brant seg fast i evig tid
Melankoli