Den fremmede taler til mennesket

Jeg kledde meg i deg som i et klede
Av kveldsbla jord og skumringsduse tanker,
Da jeg ble hengt pa treets grove planker
I kroppen din pa Hodeskallestedet.
Jeg steg som undersjoisk tre her nede,
Fra rogn og melke gytt pa aurebanker,
Med moden frukt i overfylte ranker,
Og lysbla egg i kronens bokfinkrede.
Hver fugl som fros i hjel i kalde netter,
Ga jeg nytt liv i skogene i sinnet,
Og hekkeplass i muskelvevets gletter.
Slik himmelriket dor i sanseskinnet
Fra snofjell og til planetenes rosetter,
Blir jorderiket fodt pany her inne.