Vandringen

Jeg har vandret i årevis.
Har sunget vårens sanger
snakket med trærne, fulgt ulvene.
En dag entret jeg et land innhyllet i tåke.
En syk sol blindet mine øyne.

En byrde ble lagttil for hver dag.
Mine beste mareritt ble mine kjæreste venner.
Ur og hustorier har nå falmet.
Mine minner er tatt med vold.
Sannhet ble aldri talt.

Og sangene døde hen i kulden.
Vårens budbringer døde.
Tatt av dage av sine disipler.
Ulvene ble gale og slukte sola,
mens barna lekte forbudte leker.

Stormvinden knuste de glade masker
...og alle ble forferdet.
Skjønnhetens heks ble gammel
og stygg og døde over natten.
Himmelen ble svart, trærne og bølgene
synger ikke mer glade toner.
...Nå vil vi se hvem som overlever.