Vinterens favn

Tunge pust i vinterens favn
Et håp, et lengselens skrik!
En uhørt bønn, benektet av han
En skikkelse bygd av forakt

På sin herres trone han skuler
Med øyne bygd av løgn
Mørke skyer, bekrefter hans tvil
Bønnen vil aldri bli svart!

De tomme rom
Omringet av
De bleke vegger
Så nakent og kaldt
Kvelende mørke rundt hans livløse kropp!

Hengende fra treet
Produktet av den falske tro
Sakte mot porten
Den falne går

På sin herres trone han skulte
Med øyne bygd av løgn
Mørke skyer, bekreftet hans tvil
Bønnen ble aldri svart!