Hinsidig

(Jeg drives av nysgjerighet
Med en skjelvende og usikker hånd trekker jeg fra gardinen)
Jeg finner tomhetens kjerne
Og blandt alle ordene som hyler ut fra intet
Er det en hviskende stemme som river hardest

En enkel tanke - tyngere enn tunghet
Trekker meg ned i oppgitthetens søle
I forvirrelsens avgrunn - dypere enn dyphet
Slukes jeg av min egen vekt og byrde
Her hviler ydmykhet og arroganse side om side
I bitter harmoni, i tung glede og lystig sorg
Uverdigheten er overveldende
Og tusner av forlatte sinn er ledet bort herfra
Av et lusent håp om en bedre tilværelse
I en illustrert virkelighet

De hørte aldri skrekkens tale - en mannevond realitet
Og en selvbestemt (og selvgjort?) død