Hordalands doedskvad pt. vii

Svære sår laget av knuste speil
Norrønt blod flyter kaldt drypper hardt
Spilt i ensomhet
La rødt væte deg
Hjertet tordner så kroppen rister
En sprukket holk i sjelens mudder
Sanheten om døden krever sin mann
Når kaldt gress møter varm hud
Det ville hjertets tragediehunger
Oppbrukt menneske i livets utkantstrøk
kniven vris innabords
Får flammene til stå fra ryggen
Svart lang natt stønn av smerte
En dreng vokser opp med døden i hjertet
Ville hester sliter i hvert et lem
Fjærkre fra alle kanter gjør himmelen svart
En smertets milepær
Havet i sjelen størknet i sinne
Gammeldags selvmordsdans
Man øver bord
Beveger seg sakte behersket
Med en alvorlig sikker mine
Mot det endelige mål
I hjertet livets nål
Overmett
Skip går ned
Ei mer mann Dyr og gud
En sjel tar nattens farge
Han ejakulerte i dødsøyeblikket
Som seg hør og bør
Hun kom hjem og fant ham dinglende
Fra hemsen
Og lepjet i seg av dødmanslem