Norge

Gjennom en ode og frysende natt soker to elskende sammen.
Storre blir flammen nar natten er bitterlig stor og forlatt.
Slik soker hjerte mot Norges hjerte, slike flammer i kulden
og stormen en brann: her er der to gjennom lyst eller smerte
- vi og vart land!

Norge i vare hjerter!
Lev, o fedreland der!
Der skal du duve i omhet some blesten i sommerboen!

Der skal du bruse i stolthet som arrete traer mot sjoenga som
en hymne om livet fra varden til siste skaer!

Stigerne gar i gruben dypt i den sorte dag som
spokelseskrokus brenner i berget de glassbla lamper.

Men sjofolk vadrer mot hjemmet nikker farvel til en damper
som bar, blant palmer og isberg dem og det norske flagg!

Et under hender
de blonde netter.
Fugleberg sover
i midnattssolen

Et lys son drommer
i klippens skrenter,

til bratt det brister
i tusen vinger!

La Norge fylle var hjerte!
Horer du landets sang?
Lytt til en liten tone,
det er din egen klang!