Kongers fall

Mørk og skygget, værbitt åsyn
Aldri blottet i vårt påsyn

Han kom inn og satte seg ned (med oss)

I hans øyne, ingen gnist av fred eller ro
En saga, han fortalte oss, denne natt
Byen han kom fra, langt i sør, var dekket av blodige slør
En mann, på vandring fra land til land

Tungt og dystert, uten navn
En historie om død og savn

Om helter og kongers klager og fall
Om slag der de døde var uten tall
Det var ikke annet levnet enn nød
Da et gammelt rike forsvant ved sin død

På sin vei, lang of seig, vandrer han med vind i hår
En kappe lang i vinden slår, idet han går
En kriger, uten hjem, når først ved døden frem