Fullmåne over fagaras

Blant snøkledde fjell og mørklagte daler
I den svarte skogen bortenfor en isdekt flod
ved elven Arges der hen rinner blod
Ligger det fryktede palass... Poenari

Fullmånen skinner over Fagaras' bratte stup
Snøen faller fra en ravnsvart himmel
Der ute blant varg og bjørn
Vandrer jeg ensom i natten

Dagen kommer... min kiste venter
Solen skinner... min sjel brenner

Døden tok våre sorgløse sjeler
Aldri mer skal vi se dagens lys
Når månen skinner blekt
Banker våre svarte hjerter igjen

Vi kunne høre trærne skrike
I det endeløse skogsriket
Der hen evig mørke hersker
Lever vi som aldri døde...